Børsen

Fra Christian IV
Hopp til: navigasjon, søk
Børsen
Inngangspartiet på Børsen
Foto: Villy Fink Isaksen
Sted Slotsholmen i København
Byggeår Ca. 1619–1640
Endringer 1745 og 1857
Arkitekt Lorenz van Steenwinckel og Hans van Steenwinckel den yngre
Spir: Ludvig Heidtrider
Bygningen restaurert av Nicolai Eigtved i 1745.
Ominnredet ved H.C. Stilling i 1857.
Byggherre Christian IV
Periode Renessansen
Børsen til venstre i bildet og Københavns slott til høyre på en tegning av ukjent kunstner fra begynnelsen av 1700-tallet.
Fra Københavns Museum
Børsen tegnet av Heinrich Hansen (1821-1890)
Fra Det Kongelige Bibliotek
Mange kunstnere har latt seg inspirere av Børsen og en av dem er H.G.F. Holm, også kjent som Fattigholm. (1803–1861). Hans bybilder fra København har historisk interesse fordi de er utført med stor nøyaktighet og detaljrikdom. På dette kobberstikket fra ca. 1823 er Børsen avbildet sett fra slottsplassen.
Fra Københavns Museum

Børsen er en tidligere varebørs på Slotsholmen i København. Den ble oppført etter initiativ av Christian IV på en oppfylt tomt i stranden ved Slotsholmens østlige side etter tegninger av Lorenz van Steenwinckel. Første byggetrinn sto ferdig i 1619. Bygningen var da en enkel salgshall med pakkrom i underetasjen og butikker og kontorer i overetasjen, uten spir og med avvalmet tak. Byggets ytre mål var 128 x 21 meter.

Christian IV ville imidlertid ha et mer praktfullt bygg og etter Lorentz van Steenwinckels død i 1619 fikk broren Hans van Steenwinckel den yngre oppdraget med å komplettere bygget. Arkene på kanalfasaden ble føyet til; senere også de rikt utsmykkede trappegavlene med inngang i andre etasje. Den østre gavlen ble først ferdig i 1640. Den mest spektakulære tilveksten kom med Dragespiret i 1625, utformet som fire dragehaler som snor seg i hverandre. Spiret er tegnet av Ludvig Heidtrider, som egentlig var fyrverkeridesigner.

Samtidig med oppføringen av spiret ble børskanalen på Børsens sydside gravet ut slik at det nye midtpunktet for byens handel skulle ligge så fordelaktig som mulig med begge lengdesidene ut mot bolverket og losseplassen.

I første etasje var Børsen delt i 20 boder på hver side hvor varene kunne bringes direkte inn fra skip. Enkelte av disse bodene ble tatt i bruk allerede i 1628. I andre etasje var det et kontor i hvert hjørne samt 36 kramboder; disse var anbrakt midt i bygningen med 18 på hver side ut til en bred gang hvor kjøperne innfant seg.

I 1630 oppfordret kongen kremmerne i byen til å leie kramboder på Børsen, da han helst så at hans egne undersåtter hadde fordel av bygningen. Men disse viste liten interesse for sakens betydning og det ble derfor fremmede kjøpmenn som fallbød sine varer der.

Børsen var åpen fra 6 til 11 og fra 1 til 8. Det viste seg snart at de fineste og nyeste varene var å få på Børsen og kvinnene i byen var ikke sene til å komme hit for å kjøpe pynt og utenlandske stoffer. Det ble en motesak å gå på Børsen, selv kongens døtre innfant seg der og da nederlenderne stadig tilbød nylig utkomne bøker til salgs, så man også en del lærde menn ferdes på Børsen.

I 1634 ble det ansatt en Notarius publicus til å sette opp alle kontrakter angående kjøp og salg, samt en børsmester som også fungerte som postmester ettersom Børsen også var byens posthus.

Etter noen år gikk det opp for byens kjøpmenn at de burde fulgt kongens oppfordring ettersom store deler av deres tidligere fortjeneste nå gikk til kjøpmennene som holdt til på Børsen. De klaget da til kongen over den skade de fremmede gjorde dem i deres øyne og tilbød seg å gi ham like høy leie på Børsen som de fremmede ga.

Kongen forbeholdt disse noen boder, men leide allerede i oktober 1636 ut hele Børsen til fire kjøpmenn, borgere i byen, for en årlig leie på 2000 riksdaler.

Etter tre års forløp fornyet ikke kjøpmennene kontrakten. I 1642 leide borgermesteren i Christianshavn, Jakob Madsen, bygningen for fem år for 2000 riksdaler i året. Madsen hadde kontrakt på store leveranser til kongen på tjære, tauverk, tømmer osv. I 1647 ble han eier av Børsen idet han tok den i pant for 50 000 riksdaler samt forpliktet seg til å gjenoppbygge Tøjhuset som hadde brent ned samme år. Madsen døde i 1653 og enken arvet Børsen. I 1669 overdro hun den til Frederik III for jordegods på 1 002 tønner hartkorn. Børsen var dermed igjen i kongens eie. I 1671 fikk Kommercekollegiet ordre om å overta den, holde den vedlike og innrede sine kontorer der. Etter 1660 lå handel og skipsfart lenge nede og Børsen var enda i 1680 nærmest bare et pakkhus for tomme tønner.

1800-tallet

I 1857 ble bygningen innredet som egentlig børs med H.C. Stilling som arkitekt. Fra denne ombygningen stammer den store børssalen. I årene 1880–1883 ble de opprinnelige fasadene med gul, rødflammet teglsten forblendet med røde teglfliser, og det ble bygd arker også på fasaden mot Slotsholmgade. Mellom 1902 og 1906 ble sandstensfigurene skiftet ut med nye og bygningen er restaurert både på 1920- og 1950-tallet.

Bygningen brukes ikke lenger som børs, men tjener som kontorer for Handelskammeret.

Litteratur

  • Gregers Dirckinck-Holmfeld: Christian 4.s København, Politikens forlag, ISBN 87-567-7923-2, s.21

Eksterne lenker

Flere

For flere bilder klikk på lenken:
Børsen.

  • Utdrag av G.F. Lassen, Bidrag til Börsens Historie i de förste halvhundrede Aar (1858) kan leses på Eremit.dk
Byggverk og andre anlegg

BørsenHolmens kirkeRosenborg slottRegensenTrinitatis kirke med RundetårnNyboderProviantgårdenTøjhusetBryggerhusetFrederiksborg slottFrederiksborg slottskirke – Opprettelse av Tugt- og BørnehusetNytorvCaritasbrønnenLeda og svanen i havnebassengetChristianshavnKnippelsbroKastelletSilkeværketChristianstadTrefoldighetskirken i ChristianstadChristianopel