Christian IV

Fra Christian IV
Revisjon per 19. aug. 2012 kl. 14:25 av Admin (diskusjon | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til: navigasjon, søk
Christian IV


Konge av Danmark og Norge

Maleri av Pieter Isaacsz
Af Guds Nåde Konge af Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsten, Stormarn og Ditmarsken, Greve udi Oldenburg og Delmenhorst
Valgspråk Fromhet styrker riket
Regjerte 1588–1648
Født 12. april 1577
Død 28. februar 1648 (70 år)
Begravet Roskilde domkirke
Foreldre Frederik II og Sophie av Mecklenburg
Ektefeller(r) Anna Kathrine og Kirsten Munk
Barn Med dronning Anna Kathrine:
Frederik
Christian
Sofie
Elisabeth
Frederik
Ulrik
Med Kirsten Madsdatter:
Christian Ulrik Gyldenløve
Med Karen Andersdatter:
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Hans Ulrik Gyldenløve
Med Kirsten Munk:
Anne Cathrine Christiansdatter
Sophie Elisabeth Christiansdatter
Leonora Christina Christiansdatter
Valdemar Christian
Elisabeth Augusta Christiansdatter
Frederik Christian
Christiane Christiansdatter
Hedevig Christiansdatter
Marie Cathrine Christiansdatter
Dorothea Elisabeth Christiansdatter
Med Vibeke Kruse:
Ulrik Christian Gyldenløve
Elisabeth Sophie Christiansdatter
Fyrstehus Huset Oldenborg

Christian IV eller Christian Kvart (skrives også Quart) (født 12. april 1577, død 28. februar 1648) var konge av Danmark og Norge og hertug av Slesvig og Holsten fra 1588 til 1648. Formelt var han konge i 60 år, i realiteten bare 52 år. Han tilhørte huset Oldenburg og var sønn av kong Frederik II og Sophie av Mecklenburg.

Christian ble født på Frederiksborg slott og ble døpt i Vor Frue kirke i København 2. juni samme år. Kongefamilien benyttet anledningen til to ukers feiring både på slottet og i byen.<ref>Langslet side 27</ref> Som skikken var tok besteforeldrene - Ulrik av Mecklenburg-Schwerin og Elisabeth av Danmark - med seg barnet til oppfostring.

Etter to år ble han hentet hjem igjen og Frederik fikk han valgt som sin etterfølger på herredagen i Odense i april 1580.<ref>Langslet side 27</ref> Valget ble stadfestet i Norge to år senere uten at prinsen var til stede.

Christian på et kobberstikk av Crispin de Pas utført i 1595.<ref>Crispin de Pas i Weilbachs kunstnerleksikon</ref>
Fra boken Christian IV : Danmarks og Norges konge av H.C. Bering Liisberg fra 1890
Christian IVs krone ble utført av gullsmeden Dirich Fyring i Odense i 1595-1596. Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram.
Kroningsfestlighetene i 1596. Christian i kroningsprosesjonen. Etter Karel van Manders tapet, tegnet av F. C. Lund
Christian IV i riddersalen på Københavns slott. På dagen for den utvalgte prins Christians bryllyp, den 5. oktober 1634, ble 12 adelsmenn slått til riddere i den gamle riddersalen på Københavns slott. Stikket er en samtidig skildring og er den eneste gjengivelse av interiøret på Københavns slott som man kjenner til. Fra boken: Memoirer og breve, av Julius Clausen og P.Fr.Rist: Det store bilager i Kjøbenhavn 1634, med Charles Ogier:Det store bilager i Kjøbenhavn 1634. Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag, 1914.
Den eldre Christian IV malt av Karel van Mander.
Portrettsamlingen på Frederiksborg slott.
Christian IV til hest og arkitekt Hans van Steenwinckel den yngre med Rosenborg slott i bakgrunnen. Maleri av Karel van Mander

Christians skolegang begynte i 1583 da han fikk Hans Mikkelsen som lærer. Skrivebøkene hans er bevart og gjennom dem kan man se noe av den opplæringen tronarvingen mottok. Av opptegnelser fremgår det at han fikk undervisning i skjønnskrift, flere språk; han snakket og skrev dansk, tysk, og latin og kunne gjøre seg forståelig på fransk, spansk og italiensk.<ref>Langslet side 30</ref> Han fikk også opplæring i andre fag; matematikk, geometri, tegning og bygningskonstruksjon. Videre ble han undervist i musikk og flere forskjellige idretter som ballspill, fekting og dans i tillegg til historie, rettslære og krigskunst.<ref>Langslet side 30-31</ref>

Deler av undervisningen foregikk i en liten klasse bestående av Christian og utvalgte barn fra adelen. Frederik II ga detaljerte bestemmelser for utdannelsen; til og med hva Christian og hans medelever skulle spise og drikke.

Christian var knapt 11 år da faren døde i 1588 og det danske Riksrådet utnevnte derfor en formynderregjering som besto av fire riksrådsmedlemmer under ledelse av Niels Kaas. Først i 1596 ble Christian kronet til konge. Selve kroningen fant sted i Vor Frue kirke og ble forestått av Sjællands biskop Peder Vinstrup.

Politikk

Utdypende artikkel – Danmark 1588–1652

Økonomisk sett førte Christian en merkantilistisk politikk, som var mer gunstig for Danmark enn Norge. Ved å begrense markedet med høye tollmurer bandt han nordmennene til dyrt dansk korn i stedet for billig baltisk korn, mens danskene kunne kjøpe norsk metall, blant annet kobber, til en lavere pris. På denne tiden delte han ut handelsmonopoler til kjøpsteder.

Han opprettet det islandske, det grønlandske og Ostindisk Kompagni og i 1616 overtok han kolonien Trankebar i India.

Kongens ambisjoner var å gjøre Danmark-Norge til Nord-Europas sterkeste makt politisk, økonomisk og militært. Imidlertid hadde han store problemer med bare å opprettholde den danske lederstillingen i Norden etter at Sverige hadde innledet en ekspansiv politikk. Den dansk-norske flåten ble kraftig opprustet og i hovedsak bemannet av nordmenn, men hæren var ikke jevnbyrdig med den svenske bondehæren og måtte i stedet basere seg på dyre tyske leiesoldater i stort antall. Kalmarkrigen i 16111613, som fra dansk side i stor grad ble ført med leietropper, førte ikke til noe resultat.

I 1619 sendte kongen Jens Munk av sted med fregatten «Enhjørningen» og sjakten «Lamprenen» for å finne sjøveien til India og Kina nord for Canada. Før avreisen talte kongen selv under en gudstjeneste i Holmens kirke til de 64 mann som skulle reise. Ekspedisjonen var en del av Christian IV planer om å kunne ta kontroll over de arktiske stredene både i nordøst og nordvest og på denne måten sikre seg tilgang til rikdommene i India og Kina.

Tross Riksrådets motstand brakte han i 1625 Danmark inn i den tyske religionskrig, Tredveårskrigen, et foretagende som endte med fiasko og en periode med okkupasjon og utplyndring av Jylland.

I 1643 rykket den svenske generalen Lennart Torstensons tropper opp gjennom Jylland, som nå for annen gang på tyve år ble besatt - Hannibalfeiden, hvor den 67-årige Christian IV i 1644 ledet Slaget på Kolberger Heide. Under dette sjøslaget mistet kongen synet på sitt ene øye, idet en svensk kule traff en kanon på det danske flaggskipet «Trefoldigheden».

Krigen endte igjen med et nederlag, og i fredesslutningen ved Brömsebro opphørte den danske dominans i Norden og Christian IV måtte heretter i større utstrekning rette seg etter Riksrådet.

Reiser

Christian hadde stor tiltakslyst og dette ga seg blant annet utslag i mange reiser. Han var i Norge mellom 25 og 30 ganger. De fleste av reisene gikk til Oslofjordregionen, Båhuslen og Agder, han var fire ganger i Bergen. Den ene gangen han var innom Bergen var i forbindelse med en reise langs hele den vestlige og nordlige norskekysten helt til Kolahalvøya i 1599. På dette toktet reiste han som Christian Frederiksen.

Byggherre og bygrunnlegger

Selv om hans regjeringstid var preget av militære nederlag og økonomisk tilbakegang, fremstår Christian IV som en av de mest fremtredende konger i Danmark og Norges historie. Det skyldes ikke minst alle byene han anla i sin tid: Christianshavn, Christianstad i Skåne og Christianopel i Blekinge, Glückstadt i Holsten, Christiania (Oslo), Christianssand og Konningsberg (Kongsberg) i Norge. Byene er anlagt etter renessansetidens idealer, hvor gatene ligger vinkelrett mot hverandre.

I København etterlot han seg mange vakre bygninger som Børsen, Holmens kirke, Rosenborg slott, Regensen, Trinitatis kirke med Rundetårn, som skulle tjene som observatorium, Nyboder, Proviantgården, Tøjhuset og Bryggerhuset. Dessuten bygde han om Frederiksborg slott ved Hillerød til et vakkert renessanseslott. Han var utvilsomt den største byggherre som har vært i Norden.

Privatliv

Christian fikk i alt 24 barn, seks av disse med Anna Kathrine som han giftet seg med i 1597, deriblant etterfølgeren, Frederik III.

Allerede før dronningen døde i 1612 innledet kongen et forhold til Kirsten Madsdatter, som han fikk et barn med. Kort tid etter ble Karen Andersdatter hans nye elskerinne. Med henne fikk han tre barn. Endelig fikk han tolv barn med Kirsten Munk, som han var gift med til venstre hånd, bl.a. Leonora Christina. Kongen og Kirstens mangeårige, stormfulle forhold endte med at han beskyldte henne for utroskap og for å forsøke å forgifte ham og han lot seg skille. Etter 1629 levde Christian sammen med Vibeke Kruse, som han fikk to barn med.

Gjennom sine mer enn 3000 etterlatte brev har man fått god innsikt i Christian IVs liv og ikke minst alle hans byggeprosjekter.

Christian IV var en velutdannet og kreativ person, han tegnet og konstruerte store deler av sine egne byggverk. Han hadde stor interesse for teknikk og vitenskap og fant opp enkelte hjelpemidler, blant annet en maskin for å ruge ut kyllinger.

Han fulgte med på det meste av det som skjedde innen familen, blant annet passet han på at alle hans avlagte klær ble sydd om slik at de kunne brukes av et av barna i barneflokken.

Christian IV elsket fester med god mat og vin og kunne reise på turer med venner og bli borte i dagevis. Han boltret seg i kvinnelig selskap, gikk med ring i øret og hadde en lang hårpisk som han stelte nøye.

Christian IV døde 28. februar 1648 på Rosenborg og ble gravlagt i Roskilde domkirke først 18. november.<ref>Øystein Rian: Christian 4 i Norsk biografisk leksikon</ref>. Han ble etterfulgt av sønnen Frederik III.

Barn

Christian IVs barn med dronning Anna Kathrine:

  • Frederik – 15. august 1599–9. september 1599
  • Christian den udvalgte prins Christian 1603
  • Sofie – 4. januar 1605–7. september 1605
  • Elisabeth – 16. mars 1606–24 oktober 1608
  • Frederik 1609 (senere Frederik III)
  • Ulrik 1611

Christian IVs barn med Kirsten Madsdatter:

Christian IVs barn med Karen Andersdatter:

Christian IVs barn med Kirsten Munk:

Christian IVs barn med Vibeke Kruse:

Se også

Stamtavle

Christian IVs stamtavle i tre generasjoner

Christian IV

Far:
Frederik II

Farfar:
Christian III
Farfars far:
Frederik I
Farfars mor:
Anna av Brandenburg
Farmor:
Dorothea av Sachsen-Lauenburg
Farmors far:
Magnus I av Sachsen-Lauenburg
Farmors mor:
Kathrine av Braunschweig-Wolfenbüttel
Mor:
Sophie av Mecklenburg
Morfar:
Ulrik III av Mecklenburg-Güstrow
Morfars far:
Albrecht VI av Mecklenburg
Morfars mor:
Anna av Brandenburg
Mormor:
Elisabeth av Mecklenburg
Mormors far:
Frederik I
Mormors mor:
Sophie av Pommern

Referanser

<references/>

Litteratur

  • Steffen Heiberg (2006): Christian 4. - en europæisk statsmand. Gyldendal, København (dansk). ISBN 87-02-04328-9.
  • Lars Roar Langslet: Christian IV : konge av Danmark og Norge, 1997. som E-bok

Eksterne lenker

Flere

For flere bilder klikk på lenken:
Christian IV.

Christian IVs familie

Frederik IISophieAnna KathrineChristianFrederik IIIUlrikKirsten MadsdatterChristian Ulrik GyldenløveKaren AndersdatterHans Ulrik GyldenløveKirsten MunkAnne Cathrine ChristiansdatterSophie Elisabeth ChristiansdatterLeonora Christina UlfeldtValdemar ChristianElisabeth AugustaChristiane SehestedHedevig UlfeldtDorothea Elisabeth ChristiansdatterVibeke KruseUlrik Christian GyldenløveElisabeth Sophie Gyldenløve