Hannibalfeiden

Fra Christian IV
Hopp til: navigasjon, søk
Sjøslaget ved Femern 13. oktober 1644, også kjent som Slaget på Kolberger Heide, hvor den svensk-nederlandske flåten senket alle danske skip unntatt to.

Hannibalfeiden kalt Torstenssonkrigen i Danmark og Sverige, var en krig mellom Danmark-Norge og Sverige i årene 16431645.

Svenskene sto med store styrker i Tyskland på grunn av Tredveårskrigen og Christian IV blandet seg inn ved å intrigere mot svenskene. Det svenske riksrådet bestemte seg for å gjennomføre et overraskelsesangrep på Danmark 12. desember 1643. Den svenske generalen Torstensson gikk inn i Jylland fra Nord-Tyskland. En annen styrke angrep Sjælland fra Pommern, mens en tredje styrke, på 11 000 mann, angrep Skåne.

I 1644 sendte Christian IV en sjøstyrke mot Kiel. Under sjøslaget i juli skadet kongen sitt ene øye. Samme år inntok svenskene Helsingborg, Lund og Landskrona. De angrep ikke Malmö på grunn av den sterke festningen der.

I Norge fikk stattholder Hannibal Sehested tillatelse til å bygge ut hæren, noe han organiserte på rekordtid. Han delte distriktene opp i legder, som pliktet å stille soldat med utstyr. I løpet av kort tid var hæren på 10 000 mann, hvorav 8 000 var bondesoldater. Sehesteds oppgave var å lette på presset på Danmark ved å angripe svenskene i Dalsland og Värmland samt Göteborg. Det ble med noen korte utfall, før svenskene gikk inn i norske Bohuslän på slutten av krigen.

Ved freden i Brömsebro mistet Danmark-Norge øyene Gotland og Ösel, samt Jämtland, Härjedalen og Idre og Särna.

Eksterne lenker

Kreditering

P blue.png Wikipedia: Denne artikkelen stammer opprinnelig fra Wikipedia slik artikkelen var 10. august 2011. Versjon Senere endret, se historikken.