Kronregaliene

Fra Christian IV
Hopp til: navigasjon, søk
De danske kronregaliene: 1. Christian IVs krone 1595 midt i bildet; 2. Christian Vs krone 1665-70 øverst; 3. Dronningkronen 1731 nederst; 4. Septeret til høyre; 5. Kroningskården til venstre og 6. rikseplet nederst til høyre.

De danske kronregaliene er regaliene som utgjør verdighetstegnene til det danske monarkiet.

Samlingen omfatter tre kroner, et septer, et rikseple, et rikssverd og en salvingskrukke. Det eldste av disse er Christian IIIs rikssverd fra 1551. Regaliene oppbevares på Rosenborg slott.

Christian VIIIs salving i Frederiksborg slottskirke 28. juni 1840, den siste salvingen i Danmark. Kongen er i fullt ornat med hermelinskappe og enevoldskronen på hodet, han holder septeret i høyre hand. Caroline Amalie er også iført salvingsdrakt og har dronningkronen på hodet. Kongen sitter på tronstolen av narhvaltann. Foran dem står to av Fredrik IIIs sølvløver. Maleri av Joseph-Désiré Court fra 1841. Tilhører Statens Museum for Kunst

De gamle kronregaliene

Blant de «gamle» kroningsregaliene regnes Christian IIIs rikssverd og Christian IVs krone.

Christian IIIs rikssverd er utført av gullsmed Johann Siebe i 1551.<ref name=rigssvaerd>Chr. 3.s rigssværd fra Rosenborg slott</ref> Sverdet var det første som ble overrakt kongen under kroningshøytideligheten og ble benyttet siste gang i 1648 da Frederik III ble kronet.<ref name=rigssvaerd/> Etter innføringen av eneveldet i 1660 overtok salvingskården rikssverdets funksjon.<ref name=rigssvaerd/>

Christian IVs krone ble utført av Dirich Fyring i Odense 1595–1596.<ref name=christian-4-s-krone>Christian 4.s krone fra Rosenborg slott</ref> Den ble benyttet da Christian IV ble kronet i 1596 og av sønnen Frederik III i 1648.<ref name=christian-4-s-krone/> Kronen er i gull med emalje, taffelstener og perler og har en samlet vekt på 2895 gram.<ref name=christian-4-s-krone/>

På denne tiden var det vanlig med en lukket krone, men Christian valgte en åpen som de nordiske unionskongene hadde gjort før ham. På denne måten ville han markere at han var arving til et samlet Norden.<ref name=christian-4-s-krone/>

På slutten av sin regjeringstid pantsatte han kronen til en bank i Hamburg og sønnen Frederik III måtte innløse den før han selv ble kronet.<ref name=christian-4-s-krone/>

De nye kronregaliene

Før innføringen av eneveldet i 1660 var det formelt sett Riksrådet som valgte kongen og medlemmene av rådet satte kronen på hodet til kongen. Etter 1660 ble dette endret og kongen kronet seg selv.<ref name=kronregalier>Kronregalier fra Kongehuset.dk</ref>

Frederik III bestilte en tronstol av narhvaltann av Bendix Grodtschilling<ref name=Grodtschilling>Bendix Grodtschilling fra Weilbachs Kunstnerleksikon</ref> samt sølvløver i naturlig størrelse. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich var kunstneren bak Frederiks sølvløver; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde.<ref name=Saxo>En trone af enhjørninghorn og løver af sølv fra Siden Saxo</ref> Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene.

Frederiks sønn Christian V var den første som ble kronet og salvet med sølvløvene til stede og med en ny krone.<ref name=christian-5s-krone>Christian 5.s krone fra Kongehuset.dk</ref>

Christian Vs krone er laget av den tyske gullsmeden Paul Kurtz som bodde i København.<ref name=christian-5s-krone/> Den er inspirert av den franske kongen Ludvig XIV av Frankrikes krone; den har en lukket form og skal symbolisere den eneveldige kongens absolutte makt.<ref name=christian-5s-krone/> Den gamle kongeringens spisse gavler slik man ser på Christian IVs krone har på eneveldets krone blitt til åtte palmetter, fire store og fire små, med diamantbesatte ribber. I den forreste palmetten, loddrett over den flate safiren sitter en stor taffelsten. Gavlspissenes forlengelser danner flate, diamantbesatte bøyler som møtes over ringens sentrum hvor de samles i en blått emaljert, diamantbesatt kule (globe) med et diamantbesatt kors på toppen.

I tillegg til kronen kom septer, rikseple og salvingskrukke som siden ble benyttet av alle enevoldskongene ved deres kroninger, siste gang av Christian VIII i 1840 og som fremdeles – sammen med sølvløvene – er i bruk ved monarkens castrum doloris. Både septeret, rikseplet og salvingskrukken ble utført til Frederik IIIs kroning i 1648.<ref name=kronregalier/>

Dronningkronen ble anskaffet til Sophie MagdaleneChristian VIs dronning – av hoffjuveleren Frederik Fabritius d.e. i 1731.<ref name=dronningen>Dronningens krone fra Rosenborg slott</ref> Denne kronen ble brukt frem til 1840.

Referanser

<references/>

Kreditering

Denne artikkelen er importert fra Wikipedia 19. august 2012. Tidligere bidragsytere og senere utvidelser av artikkelen fremgår av historikken.