Roskilde domkirke

Fra Christian IV
Hopp til: navigasjon, søk
Roskilde domkirke
Roskilde domkirke fra fjorden.jpg
Foto: Nils Jepsen
Sted Roskilde
Byggeår 1170–1250
Arkitektur
Materiale Teglsten på granittfundament
Mål Lengde 86 m, bredde 27 m, max høyde 83 m, spirene 114 m høye
Tårn 3 tårn, dobbelttårnet er fra ca. 1400
Skip Midtskip og to sideskip
Kirkerommet
Prekestol Utført av Hans Brockman i sandsten og alabast. 1609
Døpefont Malmstøpt fra 1602
Alter Altertavle fra ca. 1560
Orgler Domkirken har 4 orgler hvorav hovedorgelet er av Herman Raphaëlis Rottensten-Pock fra 1554
Plasser 1500
Diverse Margrete Is sarkofag fra 1423
20 kongegraver
Kalkmalerier fra flere perioder
Kirken er tatt opp på UNESCOs verdensarvliste

Roskilde domkirke er hovedkirke for Roskilde stift. Kirken har gjennom landets kristne historie hatt en sentral plass som hovedkirke både politisk og religiøst selv om Danmarks og Nordens erkebispesete av politiske og geografiske årsaker ble lagt til Lund i 1103. Den er også kjent som den kirke i verden som har flest konger og dronninger begravet. Kirken inneholder nå gravene til 20 konger og 17 dronninger.

Dagens teglstenskirke har minst tre forgjengere. Den første kirken på stedet var en trekirke, antakelig oppført ca. 980 på initiativ av Harald Blåtann. Den andre var en kirke i sten fra ca. 1030 oppført av Knut den mektiges søster Estrid. Denne kirken omtales som Treenighedskirken. Den tredje kirken var en stenkirke av travertin bygget av Svend Normand, biskop av Roskilde 1074–1088.

I 1995 ble kirken tatt opp på UNESCOs verdensarvliste.<ref name=unesco>Roskilde Cathedral fra UNESCO</ref>

Bygningen

Biskop Absalon var fosterbror og alliert med Valdemar I av Danmark og kort etter at Absalon var blitt utnevnt til biskop i Roskilde i 1158 begynte han å bygge om Nordmands stenkirke. Det var vanlig at man bygget utenpå den opprinnelige bygningen og slik har det også blitt gjort i dette tilfellet. Først bygget man på kor og apsis på østsiden av den gamle kirken. Den nye kirken var planlagt som en granittkirke, men ettersom teknikken med teglsten hadde blitt introdusert til Danmark i 1160, endret man på prosjektet og rundt 1170 begynte man å reise en teglstenskirke på granittfundamentene.

Domkirken sett fra bispegården.
Foto: Nils Jepsen

Etter planen skulle byggverket bli en katedral med tre skip og med et tverrskip ved koret. Arbeidet skred fremover og da Absalon døde i 1201, sto apsisen og koret ferdig.

Tverrskipet ble aldri ferdigstilt slik det var planlagt. Man endret på byggingen og tverrskipene ble i stedet til flate korsarmer. De endte i en spiss avsluttet gavl i gotikk. I perioden 1225–1250 gjorde man seg ferdig med kirken og den fremsto som en gotisk katedral med langhuskor og hvelv. Da man var kommet så langt ble den gamle travertinkkirken revet.

Det skulle imidlertid gå lang tid før kirken sto ferdig med sine dobbelttårn slik man kjenner den i dag, men på begynnelsen av 1400-tallet var det meste på plass. Kirken har tre skip, sideskip i to etasjer og et hevet høykor. De slanke vesttårnene ble reist på initiativ av Christian IV så sent som i 1635. Margretespiret ble reist av Erik av Pommern ca. 1420 og har vært utsatt for flere uhell. Det brant i forbindelse med en restaurering, men er senere blitt satt opp på nytt.

Det indre av kirken

Innvendig er domkirken 83 meter lang, bredden over alle tre skipene er over 24 meter og hvelvingen over koret er 25 m over gulvet.

Kalkmalerier i Hellig Trekongers kapell også kalt Christian Is kapell. Maleriene viser Jesus som bærer korset på Via Dolorosa.
Foto: KDLarsen

Kalkmalerier

Roskilde domkirke er rikt utstyrt med kalkmalerier fra flere tidsperioder. Kalkmaleriene rundt pilarene ved høykoret er fra 1570-årene og markerer de eldste gravstedene i kirken.

I den nordre delen av sideskipene finnes malerier fra rundt 1225 som blant annet viser Jesus på himmeltronen. Noen av de viktigste maleriene finner man i Helligtrekongers Kapel. De forestiller blant annet Sankt Olav, Knut den hellige, Sankt Antonius, Sankt Nikolai og Sankt Kristoffer. Bildene er fra 1460-tallet.

Kapellets skytshelgener er de hellige tre konger og sydveggen er viet fremstillingen av dem. På østsiden kan man se våpenskjoldene til grunnleggerne av kapellet, Christian I og hans dronning.

Sankt Birgittes Kapel og Andreaskapellet er begge fra middelalderen og her finnes flere kalkmalerier som er tidfestet til 1511.

Altertavlen

Den malmstøpte døpefonten.
Foto:FaceMePLS
Altertavlen er bygget som et skap med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Relieffene skildrer Jesu lidelseshistorie.
Foto: Nils Jepsen
Prekestolen i sandsten og alabast med detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Prekestolen er utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609. Den var en gave fra Christian IV.
Foto: FaceMePLS
Evangelisten Johannes
Foto: Orf3us

Altertavlen i renessanse er et billedskjærerarbeide i eketre av høy kunstnerisk kvalitet. Den ble utført i Antwerpen ca. 1560 og skulle etter myten egentlig til Gdańsk. Da skipet den ble fraktet i passerte Øresund, ble en svært lav verdi oppgitt for å spare tollavgift. Tollerne tillot seg da å kjøpe den til prisen som ble oppgitt på kongens vegne.<ref name=Roskildedomkirkehistorie>Roskilde domkirkes historie fra Roskildedomkirke.dk.dk</ref><ref name=Kruse113>Anette Kruse, side 113</ref>

Pipeorgelet hvor de eldste delene er fra midten av 1400-tallet. Ryggpositivet er fra 1554 og er konstruert av orgelbyggeren Herman Raphaëlis Rottensten-Pock. Orgelet har dekorasjoner i barokk.
Foto: Nils Jepsen

En annen variant av historien er at den var kjøpt inn direkte i Antwerpen av Herluf Trolle, som på dette tidspunkt var eier av Herlufsholm, det senere Frederiksborg.<ref name=Kruse113/> Ingen av historiene kan bekreftes og må derfor anses som myter.

Altertavlen er omtalt første gang i en reisebeskrivelse skrevet av Christian av Anhalt i 1623.<ref name=Kruse113/>

Flere steder på tavlen kan man se små merker brent inn; disse viser enten en enkelt arm eller hånd eller to hender over en bygning med tre tårn. Det siste er Antwerpens byvåpen og merkene er billedskjærerlaugets godkjennelsesstempel.<ref name=Kruse112>Anette Kruse, side 112</ref>

Altertavlen er bygget som et skap med fløyer som kan åpnes og lukkes avhengig av om det er helligdag eller hverdag. Relieffene i første stand skildrer Jesu lidelseshistorie i midtskapet og fløyene, i predellaen sees scener fra Jesu barndom.<ref name=Altertavlen>Højaltertavlen i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.01 under Roskilde Stift</ref>Altertavlen er utført i ek og nesten fullstendig dekket av bladgull.<ref name=Kruse111>Anette Kruse, side 111</ref>Flere steder er det malt oppå gullet, eller skrapt ut små mønstre for å få frem detaljer i uttrykket.<ref name=Kruse111/>

Altertavlens midtparti måler 435 x 300 cm.<ref name=Altertavlen/>

Korstoler, døpefont og prekestol

Domkirkens korstoler er fra begynnelsen av 1400-tallet og overdådig skåret ut ved et av Roskildes snekkerverksteder.

Kororgelet fra 2000
Foto: FaceMePLS

Døpefonten er støpt av malm og selve kummen holdes oppe av evangelistene. Døpefonten er fra 1602 og var en gave fra Frederik Godske og Jacop Wind; årstallet og givernes våpen er påført fonten.<ref name=Kruse119>Anette Kruse, side 119</ref> Rundt døpefonten er en latinsk innskrift hvor det står; Enhver som tror og bliver døbt, skal frelses, men den der ikke tror skal fordømmes. (Fra Markus 16, v.16)<ref name=Kruse119/>

Også prekestolen er et verk fra renessansen. Den er laget av sandsten og alabast og har detaljer av lys italiensk og sort belgisk marmor. Den er dekorert med fremstillinger av Matteus, Lukas og Johannes. Prekestolen er et arbeide utført av den danske stenhuggeren Hans Brockman og ble ferdigstilt i 1609. Prekestolen er en gave fra Christian IV.

Annet inventar

I bueåpningen inn til Sankt Birgittes kapell står en 193 cm høy treskulptur i ek. Figuren fremstiller evangelisten Johannes. Han er uten skjegg og har langt hår med krøller. Han er kledd i en fotsid kjortel og er uten sko eller sandaler. I venstre hånd holder han en kalk og med den høyre velsigner han kalken. Ved fotenden på høyre side står en ørn på en bok. Ørnen er Johannes` evangelistsymbol.

Figuren er fra ca. 1500 og er attribuert både Bernt Notke og Henning von der Heide. <ref name=Johannes>Johannes Evangelist i Roskilde Domkirke fra Altertavler.dk Registernr.: RO.01.03.04 under Roskilde Stift</ref>

Hovedorgelet

Hovedorgelet i kirken omtales gjerne som Raphaëlisorgelet og de eldste delene er fra midten av 1400-tallet. Ryggpositivet er fra 1554 og er konstruert av orgelbyggeren Herman Raphaëlis Rottensten-Pock. Orgelet har dekorasjoner i barokk.

Orgelbyggeren Johan Lorentz d.e. sto for en ombygging av orgelet frem mot 1650 da han døde. Oppgaven ble videreført av Gregor Mülisch og muligens Peter Karstensen. Det har en inskripsjon med årstallet 1654.<ref name=anersvaner>Orglets historie i Danmark</ref><ref name=pipeorgan>Roskilde Cathedral organ in Denmark 1555 Hermann Raphaëlis / 1654 Johan Lorentz</ref>

Senere har orgelet gått gjennom flere ombygginger og utvidelser.; ved Marcussen & Søn i 1833 og 1991 og ved TH. Frobenius og Sønner Orgelbyggeri i 1926 og 1957. Orgelet har 33 stemmer.<ref name=domsognetsorgler>Domsognets orgler</ref>

Disposisjon
I Rygpositiv CDE–g3
Gedact 8′
Principal 4′
Gedact 4′
Octava 2′
Salicional 2′
Sedecima 1′
Sesquialtera II
Mixtur III
Hoboy 8′
Tremulant
II Hovedværk CDEFGA–c3
Bordun 16′
Principal 8′
Spitzflöjt 8′
Octava 4′
Rohrflöjt 4′
Nassath 22/3
Super Octava 2′
Mixtur IV–V 11/3
Trompet 8′
III Brystpositiv CDEFGA–c3
Gedact 8′
Gedactflöjt 4′
Octava 2′
Waltflöjt 2′
Sedecima 1′
Regal 8′
Geigen Regal 4′
Pedal CDE–d1
Principal 16′
Octava 8′
Gedact 8′
Octava 4′
Mixtur IV 2′
Posaun 16′
Trompet 8′
Schalmei 4′
Tremulant
  • Koppler: II/I, II/II, I/P, II/P.
  • Spielhilfen: Tremulant, Cymbelstjerne, Fuglesang, Calcantklokke.

Øvrige orgler

I tillegg til hovedorglet har domkirken tre andre orgler, disse omtales som kororgel, korpositiv og øvingsorgel. Alle er bygget av Marcussen & Søn i 2000. Kororgelet har 15 stemmer, korpositivet 3 1/2 stemme og øvingsorgelet 7 stemmer.<ref name=domsognetsorgler/>

Kongegravene

Det er fem kongelige gravkapeller i domkirken; Christian Is eller Helligtrekongers Kapel fra ca. 1460, Christian IVs kapell fra ca. 1620, Frederik Vs kapell fra ca. 1775, Christian IXs eller det Glücksborgske kapell fra 1925 og Frederik IXs begravelsesplass fra 1985. Margrete I har ikke eget kapell, men ligger i koret.

I tillegg til de kongelige gravene og epitafiene, finnes det et stort antall andre adelige og borgerlige gravminner. Tilsammen er det 16 epitafier og 180 gravstener, en stor del av disse er fra middelalderen.

Danske og dansk-norske monarker begravet i Roskilde Domkirke
  • Harald Blåtann<ref name=Begravet>Harald Blåtann og Svein Tjugeskjegg ble begravet i den tidligere Treenighedskirken som lå på

samme sted som den nåværende Domkirken</ref>

  • Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow og Anna Sophie Reventlow
  • Christian VI og Sophie Magdalene
  • Frederik V og Louise av England og Juliane Marie av Danmark og Norge
  • Christian VII
  • Frederik VI og Marie Sophie
  • Christian VIII og Caroline Amalie
  • Frederik VII
  • Christian IX og Louise av Hessen-Kassel
  • Frederik VIII og Lovisa
  • Christian X og Alexandrine
  • Frederik IX og Ingrid

I koret

Ved søylene i koret er det antatt at gravene til Harald Blåtann, Svein Tjugeskjegg og Svein Estridsson er. Man er ikke helt sikker når det gjelder Svein Tjugeskjeggs grav, men de to andre skal ligge i søylene. I selve koret var tidligere Kristoffer av Bayerns grav, men denne er forsvunnet.

Margrete Is sarkofag er stilt opp i koret, det samme er gravminnene til junker Christoffer, Christian V, Charlotte Amalie av Danmark og Norge, Frederik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow.

Inskripsjonen på Margretes blykiste

I Herrens år 1412 på de hellige apostles Simons og Judas`dag døde den højst navnkundige fyrstinde og frue, fru Margrete, fordum rigerne Danmarks, Sveriges og Norges dronning, og det følgende år den 4. juli blev hun begravet her. Da hele efterverdenen ikke evner at hædre hendes minde efter fortjeneste, er dette monument rejst til hendes minde på bekostning af den høje fyrste, den nu regerende konge Erik, år 1423.

Dronning Margretes sarkofag
Foto: Nils Jepsen
Junker Christoffer, død 1363, detalj av alabast. Christoffer var eneste sønn av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig og dermed bror av Margrete I.
Foto: Orf3us

Margrete I døde i 1412 og ble gravlagt sammen med sin far og sønn i Sorø klosterkirke. Under ledelse av Roskildebispen Peder Jensen Lodehat ble liket fjernet med makt og flyttet til Roskilde året etter. Sarkofagen ble utført i 1423 og anses som Danmarks vakreste gravminne fra middelalderen.<ref>Stilling side 300</ref> Utsmykningene er av alabast. Den inneholder en blykiste med levningene hennes og en tumba av sort kalksten.<ref name=Kruse80/> På dekkplaten er det en forgyllet innskrift som er gravert inn på vegne av hennes etterfølger, Erik av Pommern.

Margretes sarkofag har aldri blitt åpnet, men i forbindelse med en restaurering i 1950 ble det borret små hull i den og man kom da inn mot et blylag.<ref name=Kruse80>Anette Kruse, side 80</ref>

Sarkofagen antas å være laget av Johannes Junge fra Lübeck,<ref>Junge i Weilbachs kunstnerleksikon</ref>men det er usikkert. I følge et bevart dokument fra 1446 fremgår det at Junge har utført et gravmæle i Danmark, men det finnes ikke bevis for at det var Margretes sarkofag.<ref name=Kruse82>Anette Kruse, side 82</ref>Undersøkelser av den sorte kalkstenen som er benyttet i sarkofagen har vist at den kommer fra Skåne.<ref name=Kruse82/> Det kan muligens tyde på at sarkofagen er utført i Danmark av et innkalt verksted. Gravstenen som er brukt til Peder Jensen Lodehats grav er utført i samme stensort.<ref name=Kruse82/>

Tidligere var også det som man antar var festkjolen hennes stilt opp ved sarkofagen, men den ble stjålet av svenske soldater i 1659 og oppbevares nå i Uppsala. En rekonstruksjon er stilt ut i Roskilde Domkirkemuseum.<ref name=Kruse86>Anette Kruse, side 86</ref>

Sarkofagen har hatt en omtumlet tilværelse. Den led overlast på 1600-tallet og da man var kommet ut i midten av neste århundre var den så ødelagt at det meste av utsmykkingen ble fjernet.<ref name=Kruse81>Anette Kruse, side 81</ref> Det eneste man lot være tilbake var selve gravfiguren.

Oversiktsbilde fra høykoret som viser sarkofagen med Louise av Mecklenburg-Güstrow til venstre, i forgrunnen junker Christoffer og til høyre sarkofagen over Frederik IV.
Foto: KDLarsen

Den første store restaureringen av monumentet ble satt i gang i 1862 ved billedhugger Frederik Hertzog.<ref name=Hertzog>Frederik Hertzog fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> I løpet av de neste 30 årene rakk han å sette i stand selve gravfiguren, utføre tre småfigurer og fullføre tumbaens arkitektoniske utsmykking.<ref name=Kruse82>Anette Kruse, side 82</ref> Etter Hertzogs død overtok Carl Aarsleff oppdraget som ble ansett som ferdigstilt i 1912.<ref name=Kruse82/>

Junker Christoffer (- d. 1363) var Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvigs eneste sønn og storebror til Margrethe I. I Nordisk familjebok fra 1911, bind 14, side 1453-1454 oppgis det at Christoffer var født i 1344 og han kan dermed ha vært rundt 19-20 år da han døde i 1363.<ref>Nordisk familjebok side 1453-1454</ref> Minnesmerket er utført i alabast og forestiller en ung ridder i full rustning besatt med juveler og omkranset av Danmarks, Hallands og Lollands våpen. Christoffer selv er trolig begravet under kirkegulvet - gravmælet ble først stilt opp i 1878.<ref name=Roskildedomkirkehistorie>Roskilde domkirkes historie fra Roskildedomkirke.dk.dk</ref>

På en opphøyet plass i koret står fire overdådige marmorsarkofager i barokk sammen med junker Christoffer. Her ligger Christian V (1646–1699) og hans ektefelle Charlotte Amalie (1650–1714), deres sønn Frederik IV (1671–1730) og hans første dronning Louise (1667–1721).<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

Oppdraget med å utføre Christian V og Charlotte Amalies sarkofager ble i første omgang gitt til Andreas Gercken i 1716.<ref name=KID5>Andreas Gercken fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>Figurene og relieffene var ved Johan Christopher Sturmberg.<ref name=KID7>Johan Christopher Sturmberg fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> Det videre arbeidet med sarkofagene ble overdratt til Didrick Gercken året etter.<ref name=KID6>Didrick Gercken fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Tyve år etter arbeidet med sarkofagene til Christian V og Charlotte Amalie fikk Diderik Gercken også oppdraget med å utføre Frederik IVs og dronning Louises sarkofager. I tillegg står han bak sarkofagene til dronning Anna Sophie og hennes barn.<ref name=KID6/>

Helligtrekongers kapell

Kongesøylen i Hellig Trekongers kapell med den røde ørnen fra Brandenburgernes våpen. Christian I var gift med Dorothea av Brandenburg
Foto: KDLarsen
Sarkofagen over Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i albast. Monumentet er utført av billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574-1575.
Foto: KDLarsen
Monumentet over Frederik II og dronning Sophie utført av Gert van Egen og reist i 1598.
Foto: FaceMePLS

Helligtrekongers kapell ble oppført i 1460-årene på initiativ av Christian I og inneholder gravene til Christian I og hans ektefelle Dorothea av Brandenburg, Christian III med ektefellen Dorothea av Sachsen-Lauenburg og Frederik II og Sophie av Mecklenburg.<ref name=Roskildedomkirkehistorie>Roskilde domkirkes historie fra Roskildedomkirke.dk.dk</ref> Meningen med kapellet var opprinnelig at det skulle være samlingssted for en ridderorden Christian I nylig hadde innstiftet, en forløper til Elefantordenen.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

Christian I og Dorothea døde i henholdsvis 1481 og 1496 og begge to er gravlagt under gulvet.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> På stedet de ligger er det lagt to stener som markering.

Helligtrekongers kapell domineres av sarkofagene til Christian III og Frederik II.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Sarkofagen over Christian III og dronning Dorothea prydes av Christian liggende på lokket i albast. Han ligger i full rustning og har hendene samlet opp og foran seg i bønn. Gravmonumentet bæres av seks søyler og på baldakinen sitter en engel i hvert hjørne. Midt på i den ene kortenden er det montert et krusifiks med Jesus på korset, foran krusifikset kneler Christian i bønn. Rundt monumentet står fire soldater i romerske drakter og vokter kongen.

Monumentet er utført av den nederlandske billedhuggeren Cornelis Floris i Antwerpen i årene 1574-1575. Floris (1513 el.1514-1575)<ref name=RKD1>Cornelis Floris i RKDs database</ref> var aktiv i Antwerpen, hvor han også var medlem av det lokale Sint-Lucasgildet.<ref name=RKD1/> Han var innehaver av et billedhuggerverksted hvor det ble sendt ut praktmonumenter utført i marmor og sort kalksten til store deler av Nord-Europa.<ref name=KID1>Cornelis Floris i Weilbachs kunstnerleksikon</ref> Han leverte flere gravmonumenter til Danmark i tillegg til monumentet over Christian III.<ref name=KID1/>I Danmark fikk stilen stor utbredelse og ble kalt Florisstil.<ref name=KID1/>

Gravmonument over Christian III var bestilt i 1569 og ble fullført i august 1575. Det ble stilt opp i domkirken i 1578.<ref name=KID1/>

Frederik II og dronning Sophies minnesmerke står ved siden av Christian IIIs. Det ble til på initiativ av Christian IV og moren, enkedronning Sophie og var bestilt hos Gert van Egen i 1589.<ref name=KID2>Gert van Egen fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Frederik var død i april 1588 og ble gravlagt i domkirken 5. juni samme år.<ref>Frederik II fra DBL hos Den store danske</ref>Monumentet over graven ble reist i 1598 og er i hovedsak en kopi av Christian IIIs monument.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> På sidene er det scener fra kongens felttog i Ditmarsken og fra syvårskrigen.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

Gert van Egen (født før 1578-d. 1611/12) var ansatt i kongens tjeneste som stenhugger på Kronborg og det antas at han har hatt viktige oppdrag med utsmykkingen av slottet.<ref name=KID2/> Når det gjelder monumentet over Frederik II fremgår det av et brev fra enkedronning Sophie at han skulle utføre det etter utleverte modeller og det er derfor noe uklart hvor stor del av monumentet som er van Egens eget verk.<ref name=KID2/>

Både sarkofagen til Christian III og Frederik II er tomme, kongene og deres ektefeller er begravet i lave krypter under gulvet.

Kapellet blir holdt oppe av en kongesøyle hvor flere kongelige personers høyde er risset inn. Flere av målene er nok snarere fantasi enn virkelighet; for eksempel er Christian I avmerket med en høyde på nesten 2,20 meter og tsar Peter den store av Russland med 2,08 meter.<ref name=Verdensarv>Kulturarv.dk om Roskilde domkirke</ref>

Christian IVs kapell

Utdypende artikkel – Maleriet Christian 4. på Trefoldigheden
Christian IVs kapell. Foran til venstre Anna Kathrine, Christian IV og Christian, Den utvalgte prinsen. Bak: Sophie Amalie og Frederik III. Maleriet er Wilhelm Marstrands Christian IV på «Trefoldigheden» under Sjøslaget på Kolberger-Heide.
Foto: Christian Bickel
Utsiden av Christian IVs kapell
Foto:Nils Jepsen

I Christian IVs kapell ligger Christian IV med ektefellen Anna Kathrine samt sønnene Christian, Den utvalgte prinsen og Frederik III med sin ektefelle Sophie Amalie. Kapellet er i renessanse og ble tegnet av Christian IVs arkitekter Lorentz og Hans van Steenwinckel den yngre. Det sto ferdig i 1642, seks år før kongen døde, men var da nærmest uten pynt bortsett fra Caspar Finckes gitter.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

Kapellet er reist i rød mursten med en trappegavl mot nord. På hver av gavltrinnene er det plassert en sandstensfigur som representerer de kristne dydene. Ved siden av gavlvinduene er det fire putti, hver med et av symbolene på døden: en hodeskalle, en ljå, en fakkel som peker nedover og et timeglass. Sentralt på midten av gavlen er kongens våpenskjold.

Christian IV ligger i en enkelt utstyrt kiste midt foran gavlen i kapellet og på lokket ligger rytterkården hans.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/> Dronning Anna Kathrine ligger på hans venstre side og sønnen Christian på den høyre.

Da Christian døde i 1648 var interiøret ikke ferdigstilt og kongens kiste ble plassert i krypten under kirken i stedet. Han hadde bestilt sitt eget monument og dette var ferdig før han døde. Monumentet skildret han og dronningen i alabast knelende foran et krusifiks av sandsten. Det var midlertidig plassert i Arsenalet. Arsenalet brant i 1647, året før kongens død, og monumentet ble så skadet at bare krusifikset og et av hodene kunne reddes. Krusifikset ble senere plassert i Holmens kirke og hodet ble gitt til Nationalmuseet.

Med oppblomstringen av romantikken på 1800-tallet ble det bestemt at man skulle dekorere kapellet. Veggene domineres av Wilhelm Marstrands malerier Christian 4. på Trefoldigheden og Christian IV dømmer Rosenkrantz. Kapellet inneholder i tillegg en skulptur av Christian IV av Bertel Thorvaldsen og Heinrich Eddeliens freskomalerier som ble utført i rundt 1847.<ref>Vægmalerier i Christian IVs gravkapel fra Nationalmuseet</ref>

Christian IV og Anna Kathrines sønn Frederik III var Danmark og Norges første eneveldige konge. Frederik og ektefellen Sophie Amalie ligger i hver sin kobbersarkofag med messingdekorasjoner.

Frederik ble opprinnelig begravet i en annen sarkofag enn den han ligger i nå. Hoffgullsmed Ferdinand Küblich fikk bestilling på sarkofagen og den ble utført av kobber med dekorasjoner av sølv.<ref name=KID4>Ferdinand Küblich fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>Küblich var kunstneren bak Frederiks tre store sølvløver i naturlig størrelse som finnes på Rosenborg slott; kongen hadde bestilt seks stykker, men de ble ikke ferdig før han døde.<ref name=Saxo>En trone af enhjørninghorn og løver af sølv fra Siden Saxo</ref> Kongens castrum doloris i Københavns slottskirke ble voktet av de tre løvene. Sarkofagen var dekorert med sølvdekorasjoner som veide 70 kilo.<ref name=Saxo/>

Frederik Vs kapell

Frederik Vs sarkofag av Johannes Wiedewelt
Foto: FaceMePLS

Frederik Vs kapell ble opprinnelig tegnet i klassisistisk stil av arkitekt C.F. Harsdorff i 1774. Det ble ikke ferdig og ble fullført først i 1825 av C.F. Hansen. Kapellet inneholder 11 graver.<ref name=Roskildedomkirkehistorie/>

I kapellet ligger Frederik den V, hans første ektefelle dronning Louise og hans andre ektefelle Juliane Marie. Frederik Vs foreldre Christian VI og Sophie Magdalene ligger i to siderom.

I tillegg ligger Christian VII her, Frederik VI og hans ektefelle Marie Sophie, Christian VIII (Christian Frederik) og hans andre ektefelle Caroline Amalie og Frederik den VII.

Frederik Vs sarkofag er utført i marmor av Johannes Wiedewelt.<ref name=KID3>Johannes Wiedewelt fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>Monumentet anses som kunstnerens hovedverk. Monumentet har en lengde på ca. 2,5 meter og en høyde på rundt 1,8 meter. Sarkofagen hviler på et fotstykke og prydes av flere skulpturer. Bak den bærer en søyle en medaljong med kongens portrett. Søylen krones av en urne. Ved endene av sarkofagen sitter to høye, kronede kvinneskikkelser, Danmark og Norge, som i dyp sorg.

Dronning Louises sarkofag er utført av Carl Frederik Stanley og anses som kunstnerens hovedverk. Den er plassert på skrå overfor Frederik Vs sarkofag.

Frederik Vs foreldre Christian VI (1699–1746) som var konge av Danmark og Norge 1730–1746 og Sophie Magdalene (1700–1770) ligger i to siderom. Også Christian VIs gravmonument er et verk av Wiedewelt.

Christian VIIs sarkofag er utført av Matthias Hansen under onkelen C.F. Hansens ledelse.<ref name=KID8>Matthias Hansen fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Arkitekt Jørgen Hansen Koch hadde blitt kjent med Christian Frederik, den senere Christian VIII under et opphold i Italia i 1819 og de knyttet et livslangt vennskap.<ref name=KID9>Jørgen Hansen Koch fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref> Da Frederik VI døde i 1839 hadde Koch et utkast til kiste klart allerede fire dager senere og fikk dette godkjent av den nye kongen, Christian VIII. Kisten ble benyttet til selve bisettelsen.<ref name=gormbrunhansen>Jørgen Hansen Koch og Roskilde av Gorm Bruun Hansen</ref> Frederik VIs kiste er i klassisk senempire med elementer fra antikken med løveføtter og sfinxer. Da ektefellen Marie Sophie døde i 1852 fikk hun en kopi av ektefellens kiste.<ref name=gormbrunhansen/>

Da Christian VIII døde i 1848 leverte Koch et forslag som ble benyttet og kongens sarkofag ble utformet etter hans tegninger. Christian VIIIs enke Caroline Amalie overlevde sin mann med mange år og døde først i 1881. Da fikk hun en sarkofag lik sin ektefelles etter Kochs tegninger.

Frederik VII (1808–1863) var den første kongen etter eneveldets fall i 1848 og var konge til sin død. Han var sønn av Christian VIII i hans første ekteskap. Frederik hadde ingen barn og ble dermed siste konge av huset Oldenborg. Frederik VIIs sarkofag er utformet av Theodor Zeltner.<ref name=KID10>Theodor Zeltner fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Det Glücksborgske kapell

Det Glücksborgske kapell eller Christian IXs kapell ble reist i 1917-1924 ved arkitekt Andreas Clemmensen.

I midten av kapellet ligger Christian IX (1818-1906) og dronning Louise (1817-1898) i en dobbeltsarkofag som er tegnet av Hack Kampmann.<ref>Hack Kampmann - prosjekter fra Weilbachs/Rosekamp</ref> Sarkofagen er omgitt av kvinnefigurer signert Edvard Eriksen.<ref>Edvard Eriksen fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Også Frederik VIII (1843–1912) og ektefellen Lovisa (1851–1926) ligger i dette kapellet. De hviler i en dobbeltsarkofag tegnet av Einar Utzon-Frank.<ref>Einar Utzon Frank fra Store norske leksikon</ref>

Det siste paret som ligger i dette kapellet er Christian X (1870–1947) som var Danmarks konge fra 1912 til 1947 og ektefellen Alexandrine (1879–1952), som hviler i to enkle marmorkister tegnet av Kaare Klint.<ref>Kaare Klint fra Weilbachs kunstnerleksikon</ref>

Da Maria Feodorovna – født Dagmar og datter av Christian IX og Louise – døde i 1928 ble det først holdt en kort seremoni i Aleksander Nevskij kirke i København og derpå en russisk-ortodoks seremoni i Roskilde domkirke før keiserinnens sarkofag ble plassert i kapellet. I 1957 ble kisten flyttet til krypten under kapellet og i september 2006 ble den sendt til Russland. Det hadde vært dronningens ønske å bli gravlagt ved siden av ektemannen Aleksander III av Russland i Peter og Pauluskatedralen i St. Petersburg når Russland ble fritt.

Frederik IXs kapell

Kirkens nyeste kapell, Oktogonen, er det som ble reist etter Frederik IXs død. Det er innredet for Frederik IX og hans etterkommere og er plassert utenfor kirkens nordvestre hjørne.

Begravelsesplassen ble innviet 23. september 1985 og var den første gravplassen utenfor selve domkirken. Det var to grunner til byggingen; den ene var at det hadde vært Frederik IXs ønske å bli gravlagt utenfor katedralen og i tillegg var det ikke plass igjen i Christian IXs kapell.

Gravplassen er tegnet av arkitekt Vilhelm Wohlert i samarbeid med Inger og Johannes Exner. Den består av en enkel åttekant av mursten uten tak med en inngangsportal av bronse tegnet av Sven Havsteen-Mikkelsen. Gravstenen er hugget av grønlandsk granitt av billedhuggeren Erik Heide. Den ble først permanent forseglet etter begravelsen av dronning Ingrid i 2000.

Sankt Birgittes kapell

Dronning Margrethe II har valgt Sankt Birgittes kapell som fremtidig gravplass for seg selv og prins Henrik med en dobbeltsarkofag skapt av kunstneren Bjørn Nørgaard.<ref name=Gravmaele>Bjørn Nørgaard laver Dronningens gravmæle fra Kristeligt Dagblad</ref>Kapellet ligger på nordsiden av domkirken og er fra 1485.

Det ligger flere begravet i Sankt Birgittes kapell både i gulvet og i egne krypter. I en av kryptene ligger tre av barna til Christian IV og Kirsten Munk. To av disse barnekistene ble åpnet i 1980.<ref>Anette Kruse, side 145</ref>

Referanser

Caspar Finckes gitter fra 1619 i Christian IVs kapell.
Foto: FaceMePLS
Christian IVs ektefelle Anna Kathrines sarkofag i Christian IVs kapell.
Foto: FaceMePLS

<references/>

Litteratur

  • Stilling, Niels Peter Stilling: Danmarks kirker, København: Politikens Forlag 2000, side 295-300, ISBN 87-5676-059-0
  • Anette Kruse: Roskilde domkirke, Roskilde Domkirkes Salgsfond, 2003, ISBN 87-90043-13-8

Eksterne lenker

Flere

For flere bilder klikk på lenken:
Roskilde domkirke.